De daglige 560 km fra Oslo til Trondheim
18 April 2010 by Gerrit de Heus
Plassert i Gamle Dager
De daglige 560 km fra Oslo til Trondheim
Vi kjørte vanligvis til Trondheim for å laste fisk. Veien mellom Oslo og Trondheim var 560 km lang. Det høyeste stedet på veien var på 1024 m .o.h.. Sties-bilene kjørte denne strekningen nesten hver dag.
Med bare to stopp brukte vi 14 timer på å kjører denne strekningen. Ett stopp for å spise middag, og ett stopp ved midnatt for kaffe og smørbrød ved en bensinstasjon.
Sties biler som skulle til Trondheim var veldig ofte de siste bilene ut av Oslo. Vi ventet på last fra våre kunder som ofte var veldig sene. Men vi var vanligvis de første bilene i Trondheim om morgenen. Vi skulle starte lossing tidlig om morgenen klokken syv. For å klare det måtte vi ha avgang fra Oslo senest klokken fem om ettermiddagen dagen før.
Ofte var vi ikke klare til å starte på turen før seks eller syv om kvelden. Men Stie sa til oss allikevel:
”Du må være i Trondheim i morgen tidlig klokken syv, men du må ikke kjøre fort.” Hmmm…
Fra veien mellom Oslo og Trondheim I 1962.
Mange steder var veien så smal at to lastebiler ikke kunne møtes.
Veien var smal og full av svinger.
Omtrent 200 km i dalen og over fjellet (Dovrefjell) var det grusvei.
Fra veien over Dovrefjell.
Dovrefjell med Snøhetta I bakgrunnen.
1024 meter steinen på toppen av bakkene. Nå skulle vi kjøre videre over fjellet, en distanse på ca 70 km før vi kjørte nedover igjen.
Veien opp til fjellet var så bratt tog small at vi brukte ca 20 minutter på de siste 8 kilometerne. Veien var så smal at vi ikke kunne møte en annen bil utenom på de ordinære møteplassene. Kjøretøyer som kjørte nedover måtte vente på de som kjørte oppover. Lastebiler som kjørte oppover ville ikke stoppe da det var tungt og vanskelig å komme i gang igjen.
En gang mens vi kjørte oppover til fjellet med Regent’n så vi en liten bil bak oss. Sjåføren var veldig stresset og forsøkte å kjøre forbi oss helle tiden. Men det var umulig. Vi kunne ikke stoppe i oppoverbakken.
Vi så hele tiden hans venstre lyskaster i speilet vårt. Vi kjørte i annet gir og hadde omtrent 10 minutter igjen til vi kunne la han kjøre forbi. Min sjåførkollega kjørte, og etter en stund sa han:
Sitt hvor du er og hold gasspedalen i bunn mens du styrer med venstre hånd. Så gikk han ut av venstre dør, kløv opp på forskjermen og åpnet mo tor kassen”. (Vi åpnet mo tor kassen fra siden på Regent’n. Du kan se det på bildene.)
Han lot som han fikset noe i mo tor en. Etter en lang stund klatret han ned på stigbrettet og gikk inn i bilen igjen. De som var i bilen bak så alt dette.
På toppen av bakken var det mulig å kjøre forbi, og vi lot han passere. Men jeg la meg ned slik at de som var i den andre bilen ikke kunne se meg. De så bare en sjåfør i lastebilen, og de brakk nesten nakken for å se inn i bilen. Men de så bare en sjåfør.
Sånn kan det gå. Det var bare plass til en av gangen.
Jan Sunlay
Comments
We would appreciate it if you could leave a message.