Med Betsy til Italia

Med Betsy til Italia av Jan Sunlay

Sties første transport av frosset fisk til Kontinentet gikk med bilen ”Betsy” til Italia i 1962. Jeg var sjåfør på bilen, som var lastet til taket med frossen håbrand.

Vi skulle laste i Ålesund, 550 km nord for Oslo. Men det var et problem. Bilen ”Betsy” hadde tre aksler. På grunn av dårlige veier var det ikke tillatt å bruke biler med tre aksler på veiene i Møre og Romsdal.

Uhlens Transport i Ålesund kunne ikke kjøpe biler med tre aksler da de ikke fikk tillatelse til å bruke bilene i sitt eget fylke. Man fikk ikke registrert bilene.

Uhlens Transport sa de ikke ville se en Sties bil med tre aksler i ”sitt område”,og truet med å melde fra til politiet hvis bilen ble oppdaget der. Av den grunn måtte jeg gjemme bilen på utsiden av Ålesund til sent på kvelden inntil  de fleste hadde gått til sengs. Så kjørte jeg i mørket inn til byen og til fryselageret. Etter å ha lastet fisken inn i bilen måtte jeg vente til natten igjen. Jeg kjørte tilbake i mørket, og ingen så meg. Fisken var nå på vei til Italia.

20 år senere, i 1982, kjøpte Stie hele Uhlens Transport, og da ble Uhlens Transport en del av Sties.

M/S Kronprins Harald

Stie hadde bestilt plass for bilen ombord i ”Kronprins Harald ” som trafikkerte den nye fergeruten mellom Oslo og Kiel. Dette var den første Stiebilen som benyttet fergen, og den første Stiebilen som transporterte frossen fisk til Kontinentet.

I 1962 var det ikke noe fritt indre marked i Europa med åpne grenser. Det var pass- og tollkontroller ved grensen til hvert enkelt land. Vi måtte lage nye tolldokumenter ved innpassering til hvert land vi skulle kjøre gjennom. Hvis vi kjørte på TIR-carnet, noe som var vanlig hvis vi skulle passere mer en to land, måtte vi tollekspedere carnetet på hver grense.

Det var også nødvendig med en transporttillatelse for hvert land i Europa. Tillatelse for å kjøre i Tyskland, Belgia og Østerrike fikk vi i Norge. For å få transporttillatelser til andre land man skulle kjøre til eller gjennom måtte man søke myndighetene i det enkelte land. Tillatelsene var bare gyldig for en enkelt tur, så det måtte søkes for hver transport. Fra noen land måtte vi vente på at tillatelsen kom pr. post til Norge. Men for det meste ble tillatelsene sendt til grensen vi skulle passere. Dette gav oss mange problemer når vi skulle etterlyse tillatelsen der.

På denne første transporten til Italia kjente vi ikke til de helt eksakte kostnadene, de beste veiene eller grenseoverganger som hadde den mest effektive og raskeste tollbehandling. Alt dette måtte vi finne ut selv.

Det siste jeg hørte fra Stie når bilporten lukket seg på fergen var: Finn ut hva det koster. Ta vare på alle kvitteringer.

Så hørte han ikke mer fra oss på en lang stund. (Vi var to sjåfører på denne første turen) På den tiden var det ingen måte Stie kunne komme i kontakt med oss på. Han måtte vente til vi kontaktet ham. Men man kan si at intet nytt var godt nytt. En telefonsamtale til Norge måtte settes opp manuelt. Å få forbindelse med Norge kunne ta fra noen timer til en hel dag. Derfor kunne vi ikke kontakte Stie før vi var fremme. Der hadde vi alltid tid nok. Alle varer ble alltid båret ut av bilen for hånd, og det tok tid.

Sties second Scania Vabis 75 super, year 1962
Reg. nr 29-95-32
Kallenavn: Betsy
Hp.: 205
With: 2,40 m
Heigh: 3,20 m
Length with trailer: 16 m

“Betsy” tollklarert fra Brenner tollstasjon (Grensen mellom Østerrike og Italia) på vei til Italia. 1962

Det var en tålmodighetsprøve å bli tollklarert ved Brenner grense.

Hovedveien fra Brenner til Verona I 1962. Jeg venter på at et tog skal krysse veien.

På veien mot Verona.

Min sjåførkollega, Erik Berg, sammen med to franske sjåfører og deres koner ved tollkon tor et I Tor ino.

Hos mottaker I Italia.

Mottakeren av fisken var meget fornøyd. Fisken, (håbrand), var i god tilstand. Undertegnede sammen med en smilende mottaker.

Det var et tungt manuelt arbeide å losse bilen.

Tauet av ”Peggy”

Regent’n kjører de siste kilometer som termo-bil.

Legg merke til veien. Du ser hovedveien mellom Oslo og Trondheim i 1962.

Sties nye Scania Super (“Peggy”) må slepe den gamle Regent’n med 20 tons last fra fjellet til Trondheim. Ca 150 km .

Det var den siste turen for Regent’n. 1962