Med Betsy til Spania

Med “Betsy” til Spania av Jan Sunlay

I 1963 startet Sties første transport med fisk til Spania. Vi lastet fisken hos Frionor i Trondheim for levering i Madrid. Det var en lang vei å kjøre. Distansen fra Trondheim til Madrid var ca 3600 km .

Spania var under diktatrurstyre av General Franco. Grensekontrollen var veldig streng, og det var vanskelig å få transporttillatelse til Spania. Det var soldater og politi overalt for å observere og kontrollere deg. Man ble også bedt om å være forsiktig og ikke nevne Franco i en samtale på et fremmed språk. Da kunne politiet plukke deg opp og ta deg med til en politistasjon til forklaring.

Det var ingen mo tor veier langs reiseruten til Madrid, unntatt Autobahn Hamburg – Bremen og ca 20 km før Paris. Vi kjørte hele tiden på vanlige landeveier.

Veiene gikk gjennom alle byer og landsbyer, ikke rundt disse som I dag.

Etter at Autobahn sluttet utenfor Bremen kjørte vi gjennom gatene i sentrum av byer som Bremen, Antwerpen, Brussel, Paris o.s.v. Noen ganger brukte vi et par timer på å kjøre gjennom en s tor by.

Fortolling ble gjort ved Irun grense nær San Sebastian. Vi måtte være der tidlig om morgenen hvis vi skulle ha mulighet til å bli ferdig fortollet samme dag. For å kontakte speditøren som skulle fortolle måtte vi ta en spasertur på ca to kilometer fra grensen og inn til Irun by. Så gikk vi tilbake igjen til grensen og ventet. Etter siesta kom speditøren, vi kalte ham ”Speedy Gonzales”, på full fart på moped ned til grensen med alle papirene i en veske på bagasjebrettet. Når vi var ferdig med fortolling var ”Speedy Gonzales” guide for oss inn til byen. Han først på moped, vi bak med bil og henger, inn i en smal gate til veterinæren som bare fylte opp en veske med fisk og ønsket oss god tur videre.

Etter omtrent ti timer forlot vi Irun og kjørte inn i Spania og mot Madrid.

Vi hadde bare kon tor adressen til importøren i Madrid. Vi hadde ingen leveringsadresse. Firmaadressen var midt i sentrum av Madrid. Vi parkerte i en s tor avenue utenfor kon tor ene, spaserte inn i en s tor resepsjon og fortalte at vi hadde et vogntog med 20 ton dypfrossen fisk parkert på utsiden.

Firmaets direktør kom så og inviterte oss inn til sitt kon tor . Han ba oss om å fortelle om den lange transporten med fisk fra Norge til Spania. Deretter tok han kontakt med en restaurant, og straks etter kom det en kelner opp på kon tor et med mat til oss. Vi trengte mat etter så mange dager underveis i et vogntog, sa han.

Da vi fortalte at vi ikke hadde vært i Madrid før sa han at vi burde se Madrid by night. Men det er noen problemer. Han sa:

I dag er det onsdag før påske. I morgen er det meste stengt. Dere skal losse 33 km på utsiden av Madrid. Hvis dere skal losse i dag blir dere ikke ferdig så dere kan gå ut på byen etterpå. Hvordan er temperaturen i fisken?

Vi fortalte ham at fisken har en temperatur på minus 22 gr, og at fisken har hatt den temperaturen hele veien fra Norge. Da sa han:

Fryselageret er også stengt I morgen. Men jeg skal arrangere lossing for dere i morgen allikevel. Dere kan parkere vogntoget rundt hjørnet. Jeg tar ansvaret for fisken min. Jeg betaler et hotellrom for dere, og dere kan gå ut å se Madrid by night. Dere må bare love meg at dere møter ved bilen i morgen tidlig klokken syv. Da vil en av mine menn være der og lose dere til fryselageret.

Direktøren bestilte et hotellrom og en taxi, og ønsket god fornøyelse.

Og vi så Madrid by night.

Ingen har tid til slik vennlighet i dag. Men slik kunne det være i Gode Gamle Dager.

Klar for oljeskift.

Vi måtte skifte mo tor olje på veien. Scania Vabis Super mo tor en (turbo) krevde ny mo tor olje etter 5000 km . Distansen Trondheim – Madrid – Trondheim var ca 7200 km . Riktig type mo tor olje var ikke tilgjengelig i Frankrike og Spania. Derfor kjøpte vi et 20 liters spann med mo tor olje i Norge som vi bandt fast på taket av førerhuset.

Vi skiftet vanligvis oljen på veien tilbake til den spanske grensen, på fjellet mellom Madrid og Burgos. Vi fant en plass hvor vi kunne grave et hull i bakken på utsiden av veien. Etter å ha kjørt bilen over hullet krøp vi under bilen og tappet den brukte oljen. Etter å ha fylt på ny mo tor olje spadde vi igjen hullet, og ingen kunne se at vi hadde vært der. På den tiden var ingen klar over at mo tor olje skulle spesialbehandles, og det var ikke slik fokus på miljø.

Spansk gjeter I fjellet utenfor Madrid hvor vi skiftet olje.

Gjeteren fikk det tomme oljespannet av oss. Han var meget takknemmelig, og poserte villig for fotografen.

Etter at vi hadde levert lasten kjørte vi tomme tilbake ut av Spania. Det var veldig strenge bestemmelser for å laste i Spania. Vi kunne bare laste i retur langs den samme ruten som vi kjørte inn i Spania, og kjøre ut over den samme grensen.

Sjåfør Kåre Delin tar en pause i Spania.

En gang senere kjørte vi fra Madrid og videre til Valencia for å laste plommer til Norge. Da fortsatte vi videre fra Madrid for å laste returlast, og kjørte over en annen grense ut av Spania. Politiet og tollerne ved grensen oppdaget at vi hadde brutt bestemmelsene i transporttillatelsen. På grunn av dette fikk ikke Stie ny transporttillatelse for Spania på seks måneder. I den perioden leide Stie biler fra et annet transportselskap til å utføre transporter til Spania.

Vi måtte holde oss til bestemmelsene etter dette og kjørte med tom bil fra Madrid til Fransk-Spansk grense ved La Janquera for å laste spansk frukt og grønnsaker i retur til Norge. Ved siden av oss i Spania kjørte spanske biler til grensen med vår last. På grensen ble det omlasting fra spansk bil til vår bil.

Jan Sunlay